Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Beinskjørhet (osteoporose)

Et sterkt beinvev gjør at knoklene ikke brekker ved fall eller andre støt mot kroppen. Med alderen kan beinvevet tape noe av styrken sin, og vi bli mer utsatt for brudd eller brister i skjelettet. Denne tilstanden kaller vi osteoporose eller beinskjørhet, og den forekommer vanligvis hos personer over 50 år. Diagnosen kan stilles ved en beintetthetsmåling. Den kan også stilles etter et lavenergibrudd, altså et brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske, eller ved en kombinasjon av lavenergibrudd og lav beintetthet.

Beinskjørhet er det samme som osteoporose. Det er en tilstand med redusert beinmasse og forandringer i beinvevets mikroarkitektur. Dette fører til redusert skjelettstyrke og man får lettere brudd.

Les mer på helsenorge.no

Ved lavenergibrudd eller annet som gir mistanke om osteoporose, kan du henvises til beintetthetsmåling. Om osteoporose blir påvist, og om det foreligger andre faktorer som gir økt risiko for brudd, vil vi anbefale tiltak og behandling for å minske faren for senere brudd. Det samme gjelder om du har hatt ett eller flere lavenergibrudd, som i seg selv kan være nok til å stille diagnosen osteoporose og anbefaling om behandling. Behandlingen startes ofte hos fastlege eller hos ortoped (hvis du har hatt brudd).

Osteoporose kan enten være primær eller sekundær.
  • Primær osteoporose er den vanligste varianten, og skyldes aldersrelaterte prosesser.
  • Sekundær osteoporose skyldes underliggende sykdommer eller bruk av medikamenter som får nedbrytningen av bein til å gå raskere enn nydanningen. Sekundær osteoporose som følge av underliggende sykdom eller medikamentell behandling skal vanligvis følges opp i den avdelingen som behandler grunnsykdommen. Fastlege må vurdere om det er grunnlag for beintetthetsundersøkelse.
Det er viktig å ta stilling til om det er årsaker til beinskjørhet som for eksempel kosthold, medikamentbruk eller hormonsykdommer. Dette kan i første omgang gjøres hos fastlege. Ved kompliserende faktorer kan osteoporose utredes og behandles hos spesialist i revmatologi eller endokrinologi.

Henvisning og vurdering

Diagnosen osteoporose stilles vanligvis ved hjelp av en beintetthetsmåling. Ved mistanke om osteoporose kan fastlegen henvise til slik undersøkelse.

Beintetthetsmåling gjøres på røntgenavdelinger eller på egne spesialistpoliklinikker. Det er fastlege eller annen behandlende lege som henviser deg og følger opp ved behov for behandling etter beintetthetsmålingen.

Diagnosen osteoporose kan også stilles ved at man har hatt ett eller flere lavenergibrudd. Det vil si brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske, eller ved en kombinasjon av lavenergibrudd og lav beintetthet.

Henvisning til beintetthetsmåling/osteoporosevurdering bør inneholde:
  

Anamnese (sykehistorie)

  • Egen bruddanamnese – tap av høyde fra ung alder
  • Familieanamnese på brudd - særlig om mor/far har hatt hoftebrudd/lårhalsbrudd
  • BMI, røyking, tidlig menopause, inaktivitet/bevegelseshemming
  • Sykdommer som disponerer for osteoporose (f.eks. kroniske inflammatoriske sykdommer, diabetes, hyperthyreose, hyperparathyroidisme, malabsorbsjon, nyresvikt, alkoholisme)
  • Medikamenter som disponerer for osteoporose  (f.eks. glukokortikoider, aromatsehemmere, antiandrogener, antiepileptika, protonpumpehemmere)
  • Tidligere eller nåværende behandling for osteoporose  
  • Røntgen av ryggen kan være nyttig før undersøkelsen ved høydetap over 3-4 cm hos eldre og mistanke om virvelbrudd. Dersom det foreligger ikke-traumatiske virvelbrudd er det oftest indikasjon for behandling – uansett resultatet av beintetthetsmåling. Man bør også utrede for andre bakenforliggende sykdommer.  

Utredning

Det er ingen forberedelse til undersøkelsen. Vanligvis vil tekniker eller sykepleier ha en samtale med deg for å klarlegge om du har andre risikofaktorer for osteoporose før selve beintetthetsmålingen. Eventuelt fyller du ut spørreskjema på nett før konsultasjonen.

I noen tilfeller vil du få tilbud om en samtale med sykepleier direkte i etterkant av undersøkelsen. Det videre forløpet kan variere avhengig av om det er behov for videre utredning.

Beintetthetsmålingen tar cirka 15 minutter. En rapport med resultater av undersøkelsen blir sendt til den som henviste deg til beintetthetsmålingen. Du kan lese rapporten i journalen din dersom undersøkelsen foregår på sykehus. Det videre forløpet kan variere avhengig av om det er behov for videre utredning.

Dersom osteoporose påvises, og spesielt dersom det foreligger andre faktorer som også gir økt risiko for brudd, vil legen din anbefale tiltak og behandling. Dette for å minske faren for senere brudd. Det samme gjelder om du har hatt ett eller flere større lavenergibrudd.

Behandling

Behandling av osteoporose har som mål å styrke beinvevet og minske risiko for nye brudd. Behandling kan innebære både endring av livsstil og medikamenter mot beinskjørhet. Ved osteoporose som skyldes annen sykdom, retter behandling seg også mot den aktuelle sykdommen.

Det er årsaken til osteoporosen som er avgjørende for hvilken lege som følger deg opp i starten av behandlingen. Det kan være fastlege, ortoped, spesialist i revmatologi eller spesialist i endokrinologi. Dette vil du få mer informasjon om etter utredningen.

Ikke-medikamentelle tiltak (ting du kan gjøre selv)

  • Fysisk aktivitet kan ha gunstig innvirkning på skjelettet, styrke muskler og redusere falltendens.
  • Kostholdet er viktig, særlig er det viktig med nok kalsium og vitamin D. Tilskudd med kalsium og vitamin D kan være nødvendig.
  • Røyking og overforbruk av alkohol har negativ virkning på beinvev, og røykeslutt og reduksjon av alkoholinntak er viktig.
  • Tiltak for å forebygge fall (som for eksempel synsundersøkelse, fjerne snublefeller i hjemmet, blodtrykksmåling og medikamentgjennomgang hos fastlege) samt eventuelt hoftebeskyttere kan være nyttig for dem som er ustø til beins.

Medikamentell behandling

Tilskudd av kalsium og vitamin D er ofte nødvendig. Vanligvis startes behandling med bisfosfonater. Bisfosfonater hemmer nedbryting av beinvev og øker beintettheten ved at mer kalk bindes til skjelettet. Eksempler på slike midler er alendronat, risedronat og zoledronat (Aclasta). Alendronat og risedronat er tabletter som tas en gang i uken, mens zoledronat (Aclasta) gis intravenøst en gang i året eller sjeldnere. Det er viktig at du tar tablettene nøyaktig som det står i bruksanvisningen og at du ikke utelater den enkelte ganger. Dette for at medisinen skal virke best mulig. Andre medikamenter kan være aktuelle ved bivirkninger eller utilstrekkelig effekt av bisfosfonater eller ved svært alvorlig osteoporose.

Teriparatide (Forsteo eller Terrosa) gis som daglige sprøyter i inntil 2 år). Disse øker   oppbygging av beinvev. Denosumab (Prolia, gis som sprøyter en gang i halvåret) virker tilsvarende som bisfosfonater. Romosozumab (Evenity) er månedlige sprøyter i 12 måneder, og dette medikamentet både hemmer nedbryting og øker oppbygging av beinvev .

Hjelper behandling?

Medikamenter kan redusere risiko for nye brudd med inntil 50 prosent. Dette betyr at dersom risikoen er lav i utgangspunktet, kan en ikke forvente så stor tilleggseffekt. Hos en gruppe med høy risiko for nye brudd (for eksempel eldre kvinner med tidligere brudd og påvist osteoporose) vil 50 prosent nedgang i risiko ha stor betydning.

Kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Oppfølging av osteoporose skjer enten hos den som har startet behandlingen, for eksempel i sykehus, hos privatpraktiserende spesialist  eller hos fastlege. Noen ganger anbefales kontroll av beintettheten etter 2-5 år med samtidig vurdering av behandlingsopplegget.

For mange er det nok å behandle osteoporose med medikamenter i 3-5 år og deretter kontrollere beintettheten med jevne mellomrom for å se om det er nødvendig å starte behandlingen igjen. Noen har nytte av lenger behandling, mens andre klarer seg kun med en engangsdose med zoledronat. Hvor lang behandling du skal ha vil fastlegen eller den som har iverksatt behandlingen ta stilling til.