Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Logo

Rotator cuff ruptur

Skulder - rift/avrivning i muskelsene

Spesielt fire muskler samarbeider om å skape stabilitet og gode plassforhold i skulderen; musklene supraspinatus, subscapularis, infraspinatus og teres minor. Musklene kalles samlet rotatorcuffen. Disse musklene ligger som en sammenflettet «kappe» eller «mansjett» rundt skulderleddet og stabiliserer skulderen når armen beveges i ulike retninger. Musklene smalner og blir til en sene som festes til overarmsbeinet.

Symptomer

Skade eller overbelastning i en eller flere av senene kan gi rift i eller total avrivning av senen. Dette kan føre til smerte, kraftsvikt og problemer med å bruke armen i det daglige.

Henvisning og vurdering

Mange pasienter vil ha god effekt av treningsterapi og henvises til fysioterapeut. Du får selv ansvar for å bestille time ved et fysioterapiinstitutt. Andre bør henvises direkte til ortoped for vurdering av operasjon. Fastlege gjør ofte denne vurderingen. Manuell terapeut og kiropraktor kan også henvise til operasjonsvurdering.

I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om: 

  • navn og fødselsdato
  • vekt og høyde (dersom mulig operasjonskandidat)
  • akutt skade eller snikende debut
  • symptomer og varighet
    • Detaljert angivelse av smerter: lokalisering, utstrålende, smerter andre steder?
    • Svikt? Låsninger? Tidligere operasjoner?
  • funn ved klinisk undersøkelse
    • Bevegelsesutslag? Hevelse?  Stabilitet? Kraft? Nerveutfall?
  • bildediagnostikk (alle pasienter bør utredes med røntgen)
    • resultat av bildediagnostikk (når og hvor det er utført)
      • ta MR ved instabilitet eller mistanke om seneskader, rupturer eller annen bløtdelsproblematikk
      • svar på undersøkelser bør foreligge ved henvisning for å lettere kunne gi riktig prioritet
  • behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
  • om pasienten ønsker operativt tilbud, om det er aktuelt
  • yrke og sykemeldingsstatus
  • faste medikamenter
  • andre sykdommer
  • behov for tolk

Før

Hos ortoped vil du gjennomgå en grundig undersøkelse. Ortopeden vurderer behov for tilleggsundersøkelser som for eksempel røntgen, ultralyd eller MR. Basert på funn i undersøkelse og samtale vil dere bli enige om videre behandlingsplan.

Røntgenundersøkelse - generell
MR
Ultralydundersøkelse

Dersom du anbefales operasjon kan det være ventetid. I denne perioden er det en fordel at du fortsetter behandling hos fysioterapeut eller gjør øvelser på egenhånd. Formålet med behandlingen er å hindre stivhet i skulderen, redusere smerte og forberede deg til operasjon og trening du må gjøre etterpå.

I forkant av operasjonen vil du gjennomgå de siste forberedende undersøkelsene du trenger og få mer informasjon om hva som skal skje når du innlegges.

Under

Operasjonen foregår med kikkhullskirurgi. Betent vev og ben som lager dårlige plassforhold i leddet kan fjernes. Rifter i senevev sys sammen. Avrevne sener festes tilbake på overarmsbeinet. Det finnes ulike måter å feste senene på. Operasjonen tar vanligvis omtrent 1 time.

Kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Etter

Noen pasienter skrives ut operasjonsdagen, andre trenger å bli en dag eller to.
Behov for fatle avgjøres av ortoped i hvert enkelt tilfelle. Noen pasienter får i tillegg beskjed om å unngå visse bevegelser og aktiv bruk av armen en periode etter operasjonen. Beskjeder gitt i operasjonsbeskrivelsen skal alltid følges.

Er du på sykehuset dagen etter operasjonen, kommer fysioterapeut til deg og går gjennomgår informasjon, øvelser og bruk av fatle.

Vi anbefaler at du starter opptrening hos fysioterapeut 1-2 uker etter hjemreise. Opptrening og behandling skjer gradvis og i henhold til operasjonsbeskrivelsen. I begynnelsen er fokuset å redusere smerte og øke bevegelighet i skulderen. Etter hvert skal du gradvis trene opp styrke og stabilitet.

Fysioterapi og egentrening er helt nødvendig for å få et godt resultat etter operasjon.

Ved behov vil du få resept på smertestillende når du reiser fra sykehuset.

Lengde på sykemeldingen avhenger av blant annet av restriksjoner gitt i operasjonsbeskrivelsen, arbeidssituasjon og omfang av plager. Vanligvis skriver ortoped ut den første sykemeldingen og fastlege kan forlenge denne ved behov.

Etter operasjonen blir du innkalt til kontroll.

Hent ut smertestillende og bandasje på apoteket på vei hjem fra sykehuset.   

Smerter: Det er vanlig å ha noe smerter etter operasjonen. Ta smertestillende regelmessig slik du har fått informasjon om. Dersom du har sterke smerter og smertestillende ikke virker kan du kontakte sykehuset. Ved behov for fornyelse av resept kontaktes fastlege.

Bandasje: Skift bandasje tidligst 48 timer etter operasjonen. Det er kun hvis bandasjen løsner, blir våt eller blod har trukket gjennom bandasjen at du skifter før det har gått 48 timer. Da skal du skifte straks. Gammel bandasje må av før ny legges på. Vask hendene og legg på ny bandasje. Skift deretter bandasjen ved behov, bruk bandasje i 14 dager. Såret skal ikke vaskes. Stripsene skal sitte på til de faller av.

Dusj: Du kan dusje 48 timer etter operasjonen. Vi anbefaler at du bruker vanntett bandasje som holder såret tørt ved dusjing, 10x10cm og 10x15cm. Sjekk at bandasjen er tett og tørr etter dusjing. Dersom den er våt eller har løsnet må den byttes. Etter 14 dager kan du bade hvis såret er grodd og det ikke er tegn til infeksjon.

Operasjonssåret: Følg med på såret ved bandasjeskift. Hvis operasjonsområdet blir rødt, varmt, hovent eller det kommer puss, kan det være tegn til infeksjon. Da er det viktig å kontakte sykehuset. Lege her på sykehuset vil se på såret og vurdere behandling. Hvis du har sting som skal fjernes gjøres det etter 14 dager, hos fastlegen din. Såret bør beskyttes mot sol i 6 mnd. etter operasjon.

Feber: Det er normalt med litt temperaturstigning de første par dagene etter operasjonen, 37,5-38,5. Dersom temperaturen kommer over 38,5, skal du kontakte sykehuset da dette kan være tegn på infeksjon.

Operasjon i forfot/ ankel har egne retningslinjer for bandasjeskift og bading.

Gips: Legg merke til symptomer på for stram gips som, økende smerte, kuldefornemmelse, hevelse, misfarging av fingre/tær eller prikking i fingre/tær. Ved nevnte symptomer kontaktes lege. For å unngå hevelse i arm/ fot hold den høyt, helst over hjertehøyde.

Hevelse/ blåmerke: Det er normalt at det er noe hevelse/ og misfarging i operert arm/ben etter operasjonen på grunn av økt væske og blodansamling. Det vil gradvis forsvinne.

Blodpropp: Tegn på blodpropp kan være smerte, hevelse og rødme i tykklegg.

Ubehag etter narkose/bedøvels: Kvalme og oppkast kan forekomme, både på grunn av smerte og bedøvelsen du har hatt. Litt svimmelhet er også vanlig

Du kan ikke kjøre hjem selv etter inngrepet.

Du vil motta en sms fra sykehuset kl 08.00 dagen etter operasjonen. Trykk på linken i meldingen for å svare på spørreskjema om hvordan du har det etter operasjonen. Skjema må besvares innen kl 12.00 samme dag.                                               

Ta kontakt med avdelingen dersom det er noe du tror er galt eller er usikker på.

 

Vær oppmerksom

Sårinfeksjon er en sjelden komplikasjon etter operasjon.

Ta kontakt med sykehuset dersom du opplever følgende symptomer:

  • feber
  • frostanfall
  • rødhet eller puss fra sårene