Skulderproteseoperasjon
Innsetting av skulderprotese kan være aktuelt dersom leddflaten er nedslitt og gir mye smerter, ved store seneavrivninger eller ved kompliserte brudd i skulderen. Vi bruker forskjellige typer skulderproteser, avhengig av problemstillingen.
De vanligste typene er anatomisk og omvendt totalprotese, der leddflaten på både overarmsbeinet og skulderskålen skiftes ut. Anatomisk protese gir best bevegelighet, men kan kun brukes når senene i skulderen er intakte og der ikke er veldig uttalte beinforandringer. Omvendt protese er aktuelt å bruke ved store seneavrivninger, frakturer og ved uttalte forandringer i bein. Omvendt protese brukes vanligvis også når en tidligere skulderprotese må skiftes ut.
Ved slitasje i skulderleddet blir brusken på leddflatene brutt ned og det kan danne seg beinpåleiringer i leddet. De andre strukturene rundt skulderleddet, som for eksempel leddhinne, leddbånd, slimposer og sener blir også påvirket. Dette kan føre til smerte, knekkelyder/knirking ved bevegelse av skulderen, stivhet og vansker med å bruke armen i det daglige. Diagnosen stilles normalt med røntgenundersøkelse, men slitasje er også synlig på MR.
Behandlingen av slitasje i skulderen består i første omgang av smertelindring, råd om tilpasset aktivitet og behandling hos fysioterapeut. Steroidinjeksjon kan lindre plagene. Du må selv bestille time ved et fysioterapiinstitutt. Noen pasienter får betydelig redusert førlighet i armen og sterke smerter til tross for behandling som beskrevet over. Det kan da være aktuelt å sette inn en protese i skulderleddet.
Henvisning og vurdering
Fastlege, manuell terapeut eller kiropraktor kan sende en henvisning til ortoped. Det kan også være aktuelt med kompletterende røntgenundersøkelser for å avgjøre om du trenger operasjon og hvilken type protese som skal brukes.
Før
Ortopeden vil gjøre en grundig undersøkelse. Det kan være aktuelt med tilleggsundersøkelser som for eksempel røntgen for å avgjøre hvorvidt det skal gjennomføres operasjon og hvilken type protese som skal brukes. Basert på samtale med deg og funn i undersøkelsen vil dere bli enige om videre behandlingsplan.
Mens du venter på operasjon er det en fordel at du fortsetter behandling hos fysioterapeut eller gjør øvelser på egenhånd. Formålet med behandlingen er å hindre/minimere stivhet i skulderen, redusere smerte og forberede deg til operasjon og trening du må gjøre etterpå.
Før operasjon vil du gjennomgå de siste forberedende undersøkelsene du trenger og få mer informasjon om hva som skal skje når du blir lagt inn.
Under
Det finnes ulike typer skulderproteser og ulike operasjonsmetoder.
Hel protese (totalprotese)
Anatomisk totalprotese
De slitte leddflatene på overarmsbeinet og skulderbladet fjernes og erstattes av nye, kunstige leddflater. Operasjonen foregår gjennom en åpning som lages foran på skulderen. En sene i skulderen (subscapularissenen) må løsnes. Den løsnede senen sys så tilbake på plass. Operasjonen tar vanligvis 1 ½ til 2 timer.
Omvendt skulderprotese (revers protese, deltaprotese)
Leddskålen på skulderbladet erstattes med en kunstig leddkule. Leddkulen øverst på overarmsbeinet fjernes og erstattes av en slags kunstig «leddskål». Operasjonen foregår gjennom en åpning som lages oppe på skulderen (litt ned mot overarmen). Denne typen protese brukes når man har mye slitasje i skulderleddet og samtidig stor skade i de omliggende stabiliserende musklene.
Halv protese (hemiprotese)
Operasjonen foregår på samme måte som ved helprotese, men ved halvprotese er det kun leddflaten på overarmsbeinet som erstattes med ny leddflate.
Etter
De fleste pasientene blir værende på sykehuset i 2-5 dager for smertelindring og hjelp til å komme i gang med øvelser for skulderen.
Fatle
Behov for fatle avgjøres av ortoped i hvert enkelt tilfelle. Vanligvis brukes fatle dag og natt i 3-4 uker. Har du fått operert inn anatomisk helprotese eller halv protese skal du ikke bruke armen aktivt de første 4 ukene etter operasjon. Har du fått operert inn revers protese får du begynne med lette aktive øvelser fra første dag etter operasjonen. Beskjeder gitt i operasjonsbeskrivelsen skal alltid følges.
Opptrening
Fysioterapi og egentrening er helt nødvendig for å få et godt resultat etter operasjon. Dagen etter operasjon kommer en fysioterapeut til deg og går igjennom informasjon, øvelser og eventuelt bruk av fatle. Vi anbefaler at du starter opptrening hos fysioterapeut 1-2 uker etter operasjon. Opptrening og behandling skjer gradvis og er tilpasset den typen operasjon du har hatt. I begynnelsen er målet å redusere smerte og hindre at skulderen stivner. Etter hvert skal du gradvis trene opp bevegelighet, styrke og stabilitet.
Smertestillende
Ved behov vil du få resept på smertestillende når du reiser fra sykehuset.
Sykemelding
Lengde på sykemelding vil bestemmes av blant annet restriksjoner gitt i operasjonsbeskrivelsen, arbeidssituasjon og omfang av plager. Vanligvis skriver ortoped ut den første sykemeldingen og fastlege kan forlenge denne ved behov.
Kontroll
Du vil bli innkalt til kontroll cirka 6 uker og 3-4 måneder etter operasjonen. Har du spørsmål som din behandlende fysioterapeut ikke kan svare på før denne tid, er du velkommen til å ta kontakt.
Vær oppmerksom
Sårinfeksjon er en sjelden komplikasjon etter operasjon.
Ta kontakt med sykehuset dersom du opplever følgende symptomer:
- feber
- frostanfall
- rødhet eller puss fra sårene
Kontakt
Haraldsplass diakonale sykehus
Haraldsplass diakonale sykehus
Ventetid: 7 - 18 uker
Ventetid: 7 - 18 uker
Haraldsplass diakonale sykehus
Ulriksdal 8
5009 Bergen