Arrbrokk
Et arrbrokk er et brokk som oppstår i et operasjonsarr i buken. Behandlingen er operasjon, enten som åpen operasjon eller kikkhullskirurgi (laparoskopisk).
Et brokk betyr at deler av innholdet i magen presses ut gjennom en defekt i bukveggen, i dette tilfellet gjennom et arr. De vanligste arrbrokkene kommer i midtlinjearr. Jo mindre arrene er, jo mindre er sjansen for brokk. Arrbrokkene kan bli svært store og kosmetisk skjemmende for noen. Noen syntes arrbrokkene er ømme, og de kan til tider være smertefulle. Andre har ingen plager.
Det er også en sjanse for at tarm kan bli klemt inne i brokket, men dette er vanligere ved mindre arrbrokk. Inneklemt brokk er svært smertefullt, og brokket blir veldig hardt og vanskelig å trykke på plass. Dersom dette skjer må du oppsøke lege straks, det kan bli nødvendig med operasjon.
Henvisning og vurdering
Pasientene henvises fra fastlege eller fra en annen kirurgisk avdeling.
Kirurgen undersøker brokket. Noen ganger bestilles det supplerende bilder for å kartlegge brokket. Gjerne med CT eller ultralyd. Man vurderer da blant annet størrelsen på brokket. Dersom det er indikasjon for operasjon vil kirurgen informere om hvilken type operasjon som blir aktuell, samt risikofaktorer. De vanligste risikofaktorene er at brokket kommer tilbake (residiv). Man bør også være klar over fare for blødning, betennelse, skade på tarm og smerte. Røyking øker risiko for komplikasjoner, og du bør slutte før operasjon.
Utredningsfasen kan variere mye, avhengig av ventetid til poliklinikk og CT.
Før
Faste
Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsetje timen.
De siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. De siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Du kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før, og pusse tenner og skylje munnen når som helst.
Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Skal stoppast 2 timer før
Dersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk. Strengare regler kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om.
- Du skal ta en grundig dusj med hårvask om morgenen på operasjonsdagen. Ikke påfør hudkrem eller sminke etter dusjing.
- På sykehuset blir operasjonsområdet barbert hvis nødvendig.
- Dersom du har fått beskjed om at du skal bruke brokkbind eller kompresjonstøy, kan du kjøpe dette hos bandasjist.
Under
Operasjonen blir gjord ope eller med kikhòlskirurgi (laparoskopisk).
Open operasjon
Ved open operasjon fjernar vi det gamle arret, og gjer ofte samtidig ein større eller mindre hudplastikk (fjerning av overskytande hud) fordi brokket har ført til ei utviding av huda.
Vi prøver å samle bukmuskulaturen slik at den opphavlege anatomien blir attskapt mest mogleg. Vi bruker alltid ei nettforsterking. Det betyr at eit nett blir plassert under, mellom eller oppå muskulaturen som ei forsterking. Av og til legg vi inn dren for å fjerne sårvæske. Desse blir fjerna etter operasjonen. Brokkbind blir lagt på for avlasting.
Kikhòlskirurgi
Ved kikhòlskirurgi fjernar vi ikkje hud. Vi lagar fleire små snitt der røyr på 5 og 12 mm blir førte inn i bukhòla og operasjonen blir gjord gjennom desse.
Det blir blåse luft inn i bukhòla. Brokket blir så trekt inn i bukhòla, og defekten blir lukka med suturar. Det blir lagd eit forsterkande nett over defekten. Av og til blir nettet lagt mellom bukhinna og bukveggen, andre gonger direkte på bukveggen frå innsida.
Operasjonane blir gjorde i narkose, ofte supplerte med epiduralbedøving (i ryggen). Ved begge operasjonstypane blir det vanlegvis gitt antibiotika førebyggjande.
Operasjonstida varierer mykje med storleiken på brokket, og om det samtidig skal gjerast ein hudplastikk. Dei største operasjonane tek opp mot tre timar, medan dei små kan vere gjorde på mindre enn ein time.
Etter
Smertestillende
Etter operasjonen blir du værende i avdelingen minst ett døgn, kanskje opp mot en uke ved de største brokkene. Det viktigste den første tiden er god smertebehandling. I tillegg til tabletter eller sprøyter, gir vi ofte smertestillende medisiner gjennom et tynt kateter i ryggen (epiduralkateter). Dette kateteret blir liggende i 2-3 dager.
Blodprøver
Vi tar blodprøver for å oppdage eventuell betennelse eller blødning. Du får blodfortynnende medisin for å forebygge blodpropp når du er innlagt.
Aktivitet
De første dagene etter operasjonen får du instruksjoner i opptreningøvelser og pusteøvelser. God pusteteknikk og tidlig aktivitet er viktig for å unngå lungebetennelse. Det er viktig at du kommer deg ut av sengen så raskt som mulig for å gå korte turer. Brokkbind anbefales.
Oppfølging og sykemelding
Noen sykehus avtaler oppfølging på poliklinikken etter noen uker.
Vanlig sykemeldingstid er 4-6 uker etter de store brokkene.
Styrken i bukveggen etter operasjon kan aldri bli bedre enn 80 % av opprinnelig styrke. Du skal unngå ekstreme belastninger, som svært tunge løft, resten av livet. Det er viktig med mest mulig bevegelse. Ved trening i treningsstudio skal belastningen av magemusklene skje gradvis. Det tar opp mot 6 måneder før du kan se det endelige resultatet av operasjonen.
Vær oppmerksom
Kontakt avdelinga om dersom du får nokre av desse plagene:
- tung pust
- bløding i såret
- væske fra såret
- aukande hevelse, raude eller smerte frå såret
- aukande hevelse i eitt eller begge bein
- sjukdomskjensle/nedsett allmenntilstand
- svimmelheit eller svime
- feber
Blir du akutt sjuk, ring 113.
Kontakt
Haraldsplass diakonale sykehus
Haraldsplass diakonale sykehus
Ventetid: 12 - 32 uker
Ventetid: 12 - 32 uker
Haraldsplass diakonale sykehus
Ulriksdal 8
5009 Bergen