Bedre hverdag for leger – nytt prosjekt gir resultater

I hele landet har sykehusene de siste årene kjent på utfordringer med å rekruttere og beholde leger i spesialiseringsløpene. Mange leger rapporterer om lav grad av medbestemmelse, mangel på fremtidstro og redusert trivsel i sykehus.

– Vi skal gjennom store endringer i helsetjenesten, ikke minst med en stadig eldre befolkning som vil ha behov for mer helsehjelp. Da er det avgjørende at vi klarer å beholde og utvikle dyktige leger, sier Kjerstin Fyllingen, administrerende direktør på Haraldsplass diakonale sykehus.

Hun mener det viktigste sykehuset kan gjøre, er å lytte til legene og legge til rette for en arbeidshverdag som gir rom for både faglig utvikling og balanse i livet.

– Vi må skape arbeidsmiljøer som legene har lyst til å være en del av. Samtidig skal vi drifte sykehuset 24/7, noe som vil kreve nye løsninger. Dette var utgangspunktet for at vi igangsatte et prosjekt for å kartlegge hva leger som er i spesialisering hos oss er opptatt av.

– Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase, men allerede ser vi de første tegnene på at tiltakene gir resultater – og vi er klare til å ta neste steg for å bygge en bærekraftig og attraktiv arbeidshverdag for våre leger.

Innsiktsarbeid blant LIS

– Vi har lenge vært klar over at leger er en knapp ressurs, og har tidligere gjort ulike tiltak for å gjøre det mer attraktivt å jobbe på sykehuset. Likevel har det ikke vært nok. De siste par årene har vi sett en bekymringsfull trend, med færre søkere til vakttunge fag både her på Haraldsplass og ved andre sykehus i Norge, sier Petter Thornam, fagdirektør og prosjekteier for LIS-prosjektet.

– Vi så et stort behov for å kartlegge hvilke utfordringer våre LIS kjenner på for å kunne finne riktige tiltak.

Første fase av prosjektet bestod av et omfattende innsiktsarbeid blant LIS ved Haraldsplass. Kartleggingen inkluderte dybdeintervjuer og analyser for å forstå hva som fungerer – og hva som bør forbedres.

– Undersøkelsene viste at LIS generelt trives godt hos oss, men at sykehuset har forbedringspotensial på særlig tre områder. Disse områdene er fleksibilitet, struktur i spesialiseringsløpet og tilbakemeldinger på arbeid utført, sier Thornam.

Fleksibilitet handlet om et ønske om mer fleksible vaktordninger og arbeidstider – for eksempel mulighet for hjemmekontor, fleksibel start og slutt på arbeidsdagen, eller tilpasset stilling.

Spesialiseringsløpet ble omtalt som støttende og preget av godt arbeidsmiljø, men med behov for bedre struktur og forutsigbarhet, spesielt i fasen etter at man har dekket inn de mer generelle læringsmålene i indremedisin.

Tilbakemeldinger på arbeid utført var et område hvor legene etterspurte mer systematiske og individuelle tilbakemeldinger, spesielt fra kolleger og veiledere de jobber tett med.

– Det er absolutt ikke urimelige krav legene har kommet med, sier Thornam.

Mer fleksibilitet og tid til utdanning

Tross forbedringspotensial på særlig tre områder, var det gjennomgående i den omfattende kartleggingen at LIS på Haraldsplass opplever faglig autonomi, godt læringsmiljø, god balanse mellom ansvar og oppgaver, og god kollegastøtte.

– Jeg holdt egentlig på med spesialisering i allmennmedisin, og begynte på sykehuset som ledd i sidespesialisering. Jeg trivdes veldig godt, og ble værende, sier Mari Sørbye, YLF-tillitsvalgt og LIS.

– Det er godt miljø og veldig flat struktur. Jeg vet stort sett hvem alle er, og det er lett å spørre om hjelp dersom man trenger det. Det er god kultur for at alle spiser lunsj sammen, noe som er viktig i hverdagen, legger hun til.

Som YLF-representant er Mari en viktig ressurs i LIS-prosjektet som fra start la opp til tett samarbeid mellom LIS, tillitsvalgte og ledelse.

– Jeg er positivt overrasket over hvor god dialog og godt samarbeid vi fikk til i prosjektgruppen. Det har vært tidkrevende, men verdifullt. Vi fikk innsikt i hverandres perspektiver og utviklet en felles forståelse for utfordringsbildet.

LIS-prosjektet har allerede resultert i en rekke konkrete tiltak.

– Den største endringen er kanskje at vi har fått på plass et system for fleksitid. Det har vært rom for fleksibilitet tidligere, men nå har vi strukturert det og oppnådd bredere aksept. I tillegg har vi blitt enige om en forbedret fordeling av arbeidsbelastning på røde dager, noe jeg tror mange av LIS setter stor pris på, sier Sørbye.

Ny legeapp gir bedre oversikt

Som et ledd i prosjektet ble det i høst utviklet en mobilapp for legene av geriater og assisterende klinikkoverlege, Alf-Olav Haukelid. Appen gir legene mulighet til enkelt å melde inn bruk av fleksitid/hjemmekontor og fravær, i tillegg til at den gir oversikt over ledige vakter med mulighet til å melde seg til disse. Hver lege får også en personlig tilpasset oversikt over undervisning, veiledning, vurderingskollegium og kurs. De får pushvarsler med viktige påminninger og har mulighet til å sende meldinger direkte til administrasjonen.

– Appen har bidratt til bedre kommunikasjon på tvers av legegruppen og sikrer at viktig informasjon når ut, sier Sørbye.

Selv om prosjektet fortsatt er i en tidlig fase, er det allerede høstet mange positive resultater. Nå rettes blikket mot neste steg: å forbedre struktur og rutiner i spesialiseringsløpet.

Økt interesse for ledige stillinger

Da sykehuset tidligere i år lyste ut en stilling for LIS 2/3, ble mange av tiltakene som er gjennomført, løftet frem i stillingsannonsen. Økt fokus på fleksitid, hjemmekontor, god onboarding, tett oppfølging og planlagte fridager ga umiddelbart effekt.

– Vi opplevde en markant økning i antall kvalifiserte søkere. Det viser at tiltakene vi har jobbet frem i fellesskap, treffer dem som vurderer et spesialiseringsløp på sykehus, sier Alf-Olav Haukelid.

Prosjektet har blitt utført i samarbeid med konsulenter fra Sopra Steria.