Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Logo
STAR_logo

En tverrfaglig forskningsgruppe med primærfokus på tilstander i kneet.

Sports Traumatology and Arthroscopy Research group (STAR) har som formål å bidra til fagutvikling med pasienten i fokus - lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Haraldsplass Diakonale Sykehus er blant de største norske sentra innen avansert knekirurgi, derunder fremre korsbåndsrekonstruksjon. Forskningsgruppen fungerer i et pasientnært miljø hvor avstanden fra kliniske problemstillinger til forskningsspørsmål er kort. Gruppen har et bredt, tverrfaglig miljø med representasjon fra ortopedi, fysioterapi, kjemi og radiologi.

Resultater fra våre forskningsprosjekter har bidratt til nye tiltak for pasientsikkerhet/redusere antallet reoperasjoner, endrede kirurgiske teknikkerog nye rutiner for radiologiske undersøkelser. Gruppen har de siste år vunnet nasjonale utmerkelser og er ved flere anledninger tildelt midler fra Samarbeidsorganet Helse Vest. Gruppen har flere PhD-kandidater og leder i tillegg frittstående prosjekter med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere.

Under finner du informasjon om forskningsgruppens medlemmer, pågående prosjekter og resultater. Informasjon til deg som er pasient og/eller har deltatt i våre prosjekter, finner du under fanen "Informasjon til deltakere og pasienter: pågående prosjekt og resultat". ​​

STAR har en høy årlig produksjon av vitenskapelige artikler. Den tverrfaglige profilen til gruppen gjenspeiles i publikasjonene, som har medforfattere både nasjonalt og internasjonalt.

Forskningspublikasjoner i CRIStin

Forskningsgruppeleder:

Dr. med Eivind Inderhaug

Besøksadresse:

Haraldsplass Diakonale sykeshus​

Ulriksdal 8

5009 Bergen

T: 55 97 86 96 |knegruppen@haraldsplass.no

Informasjon til deltakere og pasienter: pågående prosjekt og resultat

Har du deltatt i et av våre prosjekter eller er pasient og ønsker å vite resultatene fra våre prosjekter finner du dette oppsummert her. 

Det er gjort få studier på hvordan det går med pasienter lang tid etter korsbåndrekonstruksjon, og på grunn av en økende aktiv befolkning øker behovet for kunnskap om utfallene etter kirurgi. Denne kunnskapen trenger vi for å kunne gi best mulig råd til pasienter om valg av operasjon, i tillegg til å gi behandlere kunnskap om behandling av reskader etter korsbåndsoperasjon. 

Ved Haraldsplass Diakonale Sykehus har man undersøkt hva som gjør at noen som gjennomgår korsbåndsrekonstruksjon trenger enda en korsbåndsoperasjon (revisjonsoperasjon). Målet med studien er å få mer kunnskap om artroseutvikling, langsiktig knefunksjon og aktivtetsnivå etter operasjon. Man ønsker å belyse betydningen av retur til idrett etter korsbåndsrekonstruksjon, hvilket idretts- og aktivitetsnivå man returnerer til, konsekvenser av tilleggsskader, knestabilitet og hvor fornøyd pasientene er med sitt kne etter operasjonen. Prosjektet sammenligner en gruppe reoperte pasienter med "vanlige" korsbåndspasienter og fokuserer på utvikling av slitasjegikt i kneet, men også idrettsaktivitetsnivå 10-15 år etter operasjonen.  

Link til første publiserte artikkel i prosjektet finner du her. 

Målet med dette prosjektet er å utvikle et testbatteri av spørreskjemaer og fysiske tester vi kan benytte i oppfølging av pasienter med ustabilt kneskjell etter operasjon. Dette gjøres ved å innhente en rekke opplysninger på ulike tidspunkt, og følge pasientenes utvikling over tid. En del av prosjektet er å oversette et spørreskjema til norsk, og undersøke hvor vidt dette kan brukes på norsktalende pasienter. I tillegg synes vi det var viktig å få frem pasientenes erfaringer med å leve med et ustabilt kneskjell. Derfor har vi dybdeintervjuet en gruppe pasienter. 

Det vi har funnet ut så langt er: 
- Et av spørreskjemaene (Banff Patellofemoral Instability Instrument) er et godt skjema for pasientgruppen
- Å leve over tid med et ustabilt kneskjell påvirker hele livet til mange pasienter og medfører at de unngår både fysisk aktivitet og sosiale settinger grunnet frykt for når kneskjellet kan gå ut av ledd
- Seks måneder etter operasjon har mange pasienter fortsatt redusert knefunksjon sammenlignet med før de ble operert 

Hvilke endringer har studien medvirket til så langt:
- Haukeland innfører en ekstra kontroll 6 måneder etter operasjon
- Spørreskjemaet Banff Patellofemoral Instability Instrument er tatt i bruk på flere sykehus i Norge

Skjemaet og instruksjon til skåring finner du her: 
BPII2.0-No (PDF)
BPII instruksjon (PDF)

I prosjektet «Det sitter i hodet – Hvorfor når ikke pasientene målene sine etter korsbåndsoperasjon?» har vi undersøkt hvordan helsepersonell kan følge opp pasienter etter en korsbåndsoperasjon for å sikre en trygg retur til aktiviteten de ønsker. Vi har hatt spesiell interesse for å undersøke hvordan mentale faktorer kan påvirke opptreningen og retur til idrett.

Prosjektet består av 3 delstudier:
1. studie: Oversettelse og kvalitetssikring av et spørreskjema (Anterior Cruciate Ligament - Return to sport after injury scale) som kartlegger hvor mentalt forberedt pasientene føler seg på å utfordre kneet sitt igjen etter korsbåndskade. Skjemaet viste seg å ha god kvalitet og er nå tatt i bruk flere steder i landet, blant annet på Olympiatoppen.
2. studie: Undersøkelse av hvilke tester og spørreskjema som er best å bruke når vi skal vurdere om pasienter er klare for å utfordre kneet sitt igjen etter korsbåndskade. Her så vi at en kombinasjon av mental beredskap, muskelstyrke og hoppeevne gir best informasjon om når pasienten er klar og når det er trygt å returnere til idrett.
3. studie: Undersøkelse av om tester av kneslakk gir viktig informasjon i retur-til-idrett-vurderingen og om det er slik at pasienter med mye kneslakk (ustabilt kne) etter korsbåndoperasjon også er mer redde for kneet sitt. Vi fant at spesielt en test for kneslakk kan gi nyttig informasjon om hvor klare pasienter er for å returnere til idrett. Videre fant vi at det er en ganske liten sammenheng mellom hvor slakt kneet er og hvor redde pasientene er for kneet sitt etter korsbåndoperasjon. Derfor bør både kneslakk og frykt for å utfordre kneet være en del av testbatteriet vårt. 

Oppsummert har prosjektet vist at det er viktig å evaluere hvor klare pasientene er for å returnere til idrett - både psykisk og fysisk. 


ACL-RSI norsk versjon.pdf
Retur idrett og aktivitet.pdf

Anne Gro Heyn Faleide har disputert

Fredag 16. desember disputerte Anne Gro Heyn Faleide for Ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «It`s all in my head now – Readiness for return to sport after anterior cruciate ligament reconstruction”.
Anne Gro Heyn Faleide har disputert
Anne Gro Heyn Faleide har disputert

Gratulerer, Dr. Lindanger

Fredag 17. juni disputerte Line Lindanger for Ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen “25-year results after anterior cruciate ligament reconstruction with the use of a patellar tendon autograft”.
Gratulerer Dr. Lindanger
Line Lindanger

STAR til ESSKA i Paris

Sports Traumatology and Arthroscopy Research group (STAR) deltok på den 20. ESSKA-kongressen i Paris i slutten av april, med flere faglige bidrag fra gruppen.
STAR til ESSKA i Paris
Eivind Inderhaug på ESSKA

STAR på Twitter





Sist oppdatert 24.04.2023