– Et paradigmeskifte for pasientsikkerheten og legenes arbeidshverdag

Høy tidsbruk og fare for feil 

I dag bruker legene mye tid å finne ut hvilke medisiner pasientene egentlig står på. Med Pasientens legemiddelliste skal alle ledd av helsetjenesten ha tilgang til samme kilde. Endelig er alle leger på Haraldsplass diakonale sykehus koblet på systemet.  

– Alle ledd av helsetjenesten har i dag tilgang til forskjellige versjoner av pasientens medisinliste. Dette skaper enormt merarbeid for legene som må finne ut hvilke medisiner pasienten egentlig bruker, og det utgjør ikke minst en stor risiko for pasientsikkerheten, sier Katinka Alme, prosjektleder for PLL.  

Hun arbeider som lege i spesialisering i geriatri på Haraldsplass diakonale sykehus og har ansvar for eldre pasienter med ofte lange medisinlister. Derfor er det spesielt viktig for henne at denne er korrekt.  

– Det er en stor utfordring. Mange eldre pasienter svinger innom døren til både sykehus, sykehjem og fastlegen. Kanskje også hos andre avtalespesialister i tillegg. Derfor er det utrolig viktig at vi som behandler pasienten har tilgang til samme medisinliste.  

En risiko ved å ikke ha tilgang til samme medisinliste er feilmedisinering.  

– Mindre feil i legemiddelbehandlingen kan få fatale følger hos eldre pasienter. Dette skal pasientens legemiddelliste sikre at ikke skjer.  

– Mindre «papirarbeid», mer pasientnært arbeid

Siden 2018 har Haraldsplass, i samarbeid med fastleger, Bergen kommune, Helse Vest IKT, Helse Bergen, Helse Vest, Norsk Helsenett og e-helsedirektoratet, arbeidet med å prøve ut Pasientens legemiddelliste, som er en felles digital oversikt over alle legemidlene en pasient bruker.

I dag er i underkant av 200 fastleger, 9 sykehjemsleger, 27 avtalespesialister, 130 leger på Haraldsplass og 40 leger i mottaksklinikken på Haukeland påkoblet utprøvingen. Så langt har 24 000 pasienter fått opprettet PLL i Bergen. På Haraldsplass har omtrent hver tiende pasient PLL. Dette er til stor glede for legene som tar imot pasientene.

– Når jeg er i akuttmottaket og ser at en pasient har PLL, blir jeg utrolig glad. Jeg kan være trygg på at jeg har en oppdatert versjon av medisinlisten, og det betyr mye for pasientsikkerheten, og jeg får mer tid til pasientnært arbeid, sier Martine, lege i den lokale prosjektgruppen på Haraldsplass.

Bedre samhandling 

PLL som konsept er basert på stafettpinneprinsippet. Alle behandlere må oppdatere listen med endringer de selv har stått for.

– Det er veldig lett å oppdatere en PLL. Vi har fått god opplæring, og hjelper hverandre dersom vi møter på hindringer, sier Martine, og legger til:

– Vi jobber som regel i team. Er det noe man lurer på er det alltid noen å spørre. Vi har også opprettet en egen rolle i telefonlosten for e-resept/PLL-hjelp.

Pasientens legemiddelliste kan også være modell for bedre samhandling i fremtiden, for eksempel felles system for å holde oversikt over tidligere sykdommer. Demografiendringene med flere eldre vil kreve nye arbeidsformer

– Det betyr ikke nødvendigvis at vi må løpe fortere, men vi blir nødt til å jobbe smartere. Her kommer Pasientens legemiddelliste inn som et godt bidrag.

Hardt arbeid over tid 

Utprøvingsprosjektet har hatt en rekke utsettelser grunnet tekniske utfordringer.

– Vi har prøvd ut den tekniske løsningen siden 2021 for å sikre at løsningen fungerer tilstrekkelig godt. Løsningen er fortsatt ikke helt komplett, men er en god forløper til det som skal komme i hele Norge, sier Petter Thornam, fagdirektør på Haraldsplass diakonale sykehus.

Thornam er imponert over organiseringen av det nasjonale prosjektet, og ikke minst samarbeidet sykehuset har hatt med nasjonale myndigheter. 

– Nå er neste steg for Haraldsplass å bidra til at legemiddellisten kommer til enda flere leger og samarbeidspartnere i regionen.