For å knekke demenskoden, trengs det forskning

– Vi har kommet veldig langt på kort tid. I dag skjer mye av forskningen på årsaker og sykdomsutvikling av demens i Bergen på Haraldsplass. Vi er på god vei til å bli et av landets viktigste nasjonale sentre for demensforskning med pasienter, sier Ragnhild Eide Skogseth, overlege ved geriatrisk seksjon på Haraldsplass, forsker og førsteamanuensis ved UiB.

I Norge har over 100.000 pasienter en eller annen form for demenssykdom. Antallet ventes å mer enn dobles til 240 000 i 2050, ettersom befolkningen blir stadig eldre.

– Foreløpig finnes det ingen medisin eller behandling som kan kurere sykdommen, men de siste årene har det kommet flere spennende medikamenter på markedet som kan bli betydningsfulle, forteller Skogseth.

Forskningsgruppen for demens ved Haraldsplass er med i flere ulike studier på demens, blant annet to legemiddelstudier (ANeED-studien og N-DOSE AD studien) som på hver sin måte håper å finne svar på om vi kan bremse sykdomsutviklingen gjennom utprøvning av legemidler.

– Vi ønsker å rekruttere flere pasienter i 2024

I ANeED-studien håper forskerne å finne svar på om legemiddelet Ambroxol kan bremse utviklingen av en type demens (demens med Lewy legemer). I N-DOSE AD-studien undersøker forskerne om tilskudd av vitamin B3, i form av nikotinamid ribosid (vitamin B3/NR) kan bedre symptomene ved Alzheimer sykdom og vise gunstig effekt på hjernefunksjonen. Tilskudd av vitamin B3 har allerede blitt testet på pasienter med Parkinson med lovende resultat.

– Pasientene i de to studiene fordeles i to ulike grupper. Den ene gruppen får placebo, den andre gruppen får det aktuelle medikamentet. I N-DOSE AD studien er det også en tredje gruppe som får en økende dose av B3. Her er målet å undersøke hva som er den mest effektive dosen, forteller forskningssykepleier Kristina Skeie.

Verken studiedeltaker eller helsepersonellet vet hvem som får hva. Svaret får forskerne og deltakerne først når studiene er over. Målet nå er å få rekruttert nok pasienter for å få et godt forskningsgrunnlag.

– Så langt er det 47 personer med demens inkludert i de to utprøvingsstudiene. Vi ønsker å rekruttere flere i løpet av 2024, sier Ragnhild Skogseth.

Forsker for å forstå demenssykdomen bedre

I tillegg til legemiddelstudiene, startet Haraldsplass i 2022 også opp en studie for å følge pasienters utvikling over tid. Målet er å forstå demenssykdommen bedre ved hjelp av biomarkørerer fra blod og spinalvæske og dessuten obduksjon. Studien kalles for STRAT-COG. Siden oppstart har 144 personer med ulike typer demens, i tillegg til friske kontrollpersoner, blitt inkludert i studien.

STRAT-COG er ingen studie der en prøver ut ny medisin, men en studie der studiedeltakerne blir fulgt opp annethvert år. Disse blir kartlagt bredt med kognitive tester, MR av hodet og testing av fysisk yteevne ved fysioterapeut. I 2024 er det også planer om å ta i bruk sensorteknologi både på sykehuset og i hjemmet for å følge studiedeltakerne enda tettere.

– Mange faktorer påvirker hjernefunksjon og utvikling av demenssykdom. STRAT-COG er nøye planlagt for å kartlegge disse. Om 20 år tror jeg ikke at jeg kommer til å diagnostiserer demenssykdommer på samme måte som jeg gjør i dag. STRAT-COG er et viktig steg i retning for å påvise hva som forårsaker sykdom hos hver enkelt, og skal gi datagrunnlag for mange forskningsprosjekt på Haraldsplass i årene som kommer, sier Skogseth.

Med på å påvirke fremtidens behandlingsmetoder

Pasientene som deltar i de ulike studiene, blir tett fulgt opp av forskningsgruppen. I løpet av prosjektperioden møter pasientene flere ganger til kontrolltimer på sykehuset. Noen blir også i tillegg fulgt opp gjennom telefonkonsultasjoner. Pårørende får også tilbud om kurs på Lærings- og mestringssenteret.

– Vi opplever at pasientene som deltar i studiene er svært positive til det de er med på. Mange ser optimistisk på at de er med på å påvirke fremtidens behandlingsmetoder, selv om de ikke vet om det vil ha effekt for dem selv, forteller forskningssykepleier Kristina Skeie.  

I tillegg til å måtte ta utdelte legemidler hjemme, må pasientene som deltar gjennom en rekke kliniske og kognitive undersøkelser, som for eksempel MR, blodprøver og test av hukommelse.

– Det er tid- og ressurskrevende å delta, men skal vi komme fremover med demensforskning og løse demensgåten, er vi avhengige av at pasienter deltar for at vi skal kunne forske på dette. Vi er veldig takknemlig for innsatsen til alle som har deltatt hittil. Uten disse hadde ikke forskningen gått fremover, avslutter Skogseth.

Har du spørsmål om de ulike studiene? 

Ta kontakt med studiesykepleier Kristina Skeie eller Lone Birkeland Johansen

Telefon 482 68 344 / 482 69 834

Epost: kristina.skeie@haraldsplass.no

Les mer om N-dose studien:

N-DOSE AD Studien: Nikotinamid Ribosid behandling for Alzheimer sykdom - Helse Bergen HF (helse-bergen.no)

Les mer om ANeED studien:

ANeED-studien - Helse Fonna HF (helse-fonna.no)

Les mer om STRAT-KOG:

STRAT-KOG - Haraldsplass diakonale sykehus