Ønsker mer fokus på kvinner som lekker og brekker

​I begynnelsen av mars la Kvinnehelseutvalget frem en rapport som krever økt fokus på kvinnehelse.  Mer forskning på sammenhengen mellom overgangsalder og arbeidsliv, sikre et bedre geriatrisk tilbud og en «kvinnemilliard» er blant tiltakene utvalget foreslår.

– Vi må rette søkelyset på eldre kvinnehelse. Den befolkningspyramiden jeg lærte på skolen er en helt annen enn den vi ser nå og kan vente oss i årene fremover. Det er helt tydelig at vi ikke bare blir flere eldre, men vi blir også flere eldre kvinner, sier Marit Stordal Bakken.

Hun jobber som geriater ved Haraldsplass og er i tillegg spesialist i indremedisin og geriatri i Nasjonalt Kompetansesenter for Legevaktmedisin (NKLM). Sammen med et større fagmiljø ved NORCE har hun bidratt med konkrete innspill til Kvinnehelseutvalgets utredning.

– Jeg må si at jeg synes det er oppløftende å se at utvalget tydelig anerkjenner viktigheten av å ha spesialkompetanse på eldre. De går blant annet klokkerent inn for å anbefale en geriatrisatsning. Det trenger vi. ​​

Kjønn har betydning for helsen vår

Kvinnehelseutvalget påpeker i sin rapport at kjønn har betydning for helsen vår. Vi er ulike og rammes ulikt av sykdom.

– Veldig mye av helsetjenestene våre er basert på såkalt klassiske symptomer. For eksempel er hjerteinfarkt kjent for å arte seg som brystsmerter, utstråling til venstre arm og i kjeve. Men hos kvinner, og spesielt når man befinner seg litt oppi årene, er det oftest et helt annet symptombilde.

Geriateren forteller at det ved et hjerteinfarkt hos en eldre kvinne like gjerne er "det svakeste leddet" som først svikter, ikke nødvendigvis hjertet. Dette gjør at pasienten kan kjenne på helt andre symptomer enn brystsmerter. Typisk fall eller akutt forvirring.

– Den kunnskapen må komme ut i alle ledd i helsetjenesten. Alle som har ansvar og omsorg for eldre må ha kunnskap om geriatri. Vi må snakke samme språk i alle ledd av den akuttmedisinske kjeden. 

Karrierestart «beinskjørhet»

En annen problemstilling Marit Stordal Bakken trekker frem er at organisering og finansiering ofte står i veien for god behandling.

– Vi har ikke noen milliardærer som står på barrikaden for kvinner som lekker og brekker. Det er ikke så mange som vil fronte det akkurat. Men det er enormt mange som lekker og brekker, for ikke å glemme er beinskjøre.

Hun fremhever at det gjøres mye godt arbeid på beinskjørhet rundt om i landet, også forebyggende, men at det foreløpig ikke er et godt nok og likeverdig tilbud. Det er viktig at pasienten får tilbud om utredning og eventuelt forebyggende behandling ved det første bruddet, slik at utviklingen kan bremses ved «karrierestart beinskjørhet» og fremtidige brudd kan forebygges.

– Vi kan gjøre så utrolig mye mer på forebygging. Det er en stor utfordring at det er en del kunnskap vi ikke bruker og som ikke blir satt i system. 

–​ Ingen må bruke utredningen som en hvilepute

Den forrige utredningen av kvinners helse er over 20 år gammel. Flere peker på den raskt ble glemt. 8. mars 2023 skal den nye rapporten på høring. Etter planen skal en ny kvinnehelse-strategi være klar neste år. Marit Bakken har troen på det denne gangen vil skje en endring.

– Jeg tror i hvert fall ikke at det hadde skjedd hvis ikke de hadde skrevet det så tydelig. Jeg syns ikke vi skal la være å tro på det, og så synes jeg heller ikke at fagmiljøene skal hvile. Men altså, nå står det jo skriftlig. Vi må bruke den for det den er verdt.

Ved Haraldsplass Diakonale sykehus har eldrehelse og kvinnehelse vært tema for forskning i flere år, blant annet gjennom økt satsing på geriatri og lipødem-studien. Likevel peker sykehusdirektør Kjerstin Fyllingen på at vi lokalt og nasjonalt har lang vei å gå. 

– Denne rapporten er utrolig viktig og riktig. Vi må prioritere disse tiltakene, både de som gjelder kvinnehelse generelt, men også kvinnehelse for eldre. Jeg er takknemlig for at vi her på Haraldsplass har opprettet flere forskningsområder som løfter faget, men ingen må bruke utredningen som en hvilepute, sier hun. 

​