Radiologiske tjenester
Her finner du informasjon om CT-, MR-, røntgen- og ultralydundersøkelser som gjelder inneliggende og polikliniske pasienter.
Radiologisk avdelingVi gjennomfører CT-, MR-, røntgen- og ultralydundersøkelser både på inneliggende og eksterne pasienter.
Du kan selv bestemme hvor du skal gjennomføre en undersøkelse.
Her finner du oversikt over ventetider
Svartider
Svartidene vil kunne variere avhengig av hvor omfattende undersøkelse du har vært gjennom eller hvor høy produksjon avdelingen har. Normalt ligger svartiden på rundt 1-3 uker.
Pris for egenandel er 287 kr.
Avbestiller du ikke timen din innen 24 timer før undersøkelsen eller uteblir fra avtalt time får du et gebyr på 1612 kr.
Rekvisisjonen kan sendes elektronisk, via faks eller post til radiologisk avdeling.
Rekvisisjoner til MR, CT og ultralyd blir vurdert av radiolog.
Når rekvisisjonen er vurdert blir den lagt til timetildeling og det blir sendt ut innkallingsbrev med informasjon til pasienten.
Rekvisisjoner til røntgenundersøkelser blir satt opp til time fortløpende per brev eller telefon.
Elektronisk og papirrekvisisjon.
Røntgenundersøkelser og behandlinger kan kun foretas fra helsepersonell med henvisningsrett (leger, tannleger, kiropraktorer) og henvisninger skal være vurdert opp mot faglige retningslinjer, standardisert utredningsløp og/eller henvisningskriterier.
Dersom du som pasient er gravid når en røntgen- eller CT-undersøkelse skal gjennomføres, er det viktig å informere om dette. Om det ikke er mage eller bekken som skal undersøkes, pleier ikke graviditet være til hinder for undersøkelsen. For gravide kvinner medfører det tilnærmet ingen risiko for foster om en tar røntgen av hode, armer, bein, lunger eller tannrøntgen. Selv om vi ønsker å unngå bestråling av foster, må en graviditet heller ikke være til hinder for å utrede en potensiell alvorlig tilstand. Vanligvis er ikke stråledosene innen diagnostikk i en slik størrelsesorden at den fører til akutte skader på foster. For at du skal føle deg trygg, kan det likevel være greit at den radiologiske avdelingen vurderer størrelsen på dosen dersom foster blir bestrålt.
Bør du avbestille timen dersom du er gravid?
Ultralyd: Ingen forholdsregler.
MR: Ut fra de kunnskaper en har i dag, er det ingen fare for mor eller foster/barn å bli undersøkt med MR. Likevel anbefaler en at undersøkelsen utsettes til etter fødselen dersom det er medisinsk forsvarlig å vente.
Røntgen, gjennomlysning, CT: Dersom undersøkelsen ikke omfatter mage/bekken området kan du gjennomføre undersøkelsen. Dersom du skal undersøke mage/bekken området skal det gjøres en ekstra vurdering av den medisinske begrunnelsen for å gjennomføre undersøkelsen opp mot stråledose til fosteret. En røntgenundersøkelse skal alltid være berettiget, men dersom det er noe som kan vente til etter fødsel bør du og/eller din lege vurdere det. Husk at fokus på stråledose ikke må være til hinder for at alvorlige tilstander skal utredes.
Nyttige lenker:
Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet om røntgenstråling ved graviditet
Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet - Spørsmål og Svar om stråling
Kort fortalt
- Vanligvis er risikoen ved røntgenundersøkelser liten, men ved gjentakende undersøkelser, og spesielt ved CT, er det viktig å være klar over risikoen forbundet med undersøkelsen.
- Barn og foster er mer følsomme for stråling enn voksne. Hvis du er gravid, eller mistenker at du er det, bør du derfor fortelle det til radiografen som utfører undersøkelsen.
- Hvis du tar røntgen når du er gravid, vil stråledosene være betydelig lavere enn det som vil føre til en risiko for misdannelser hos fosteret.
- Risiko for stråleskader blir redusert med alderen. Eldre personer har derfor mindre risiko for å utvikle kreft som følge av stråling.
Kilde: Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet
Naturlig bakgrunnsstråling:
Vi blir alle utsatt for stråling i hverdagen. Dette er blant annet kosmisk stråling fra verdensrommet, elektromagnetisk stråling fra solen og stråling fra radioaktive grunnstoffer i jordskorpen. Denne strålingen kaller vi gjerne for bakgrunnsstråling. I Norge er den naturlige bakgrunnsstrålingen i gjennomsnitt 3-4 milliSievert (mSv) per år. Det største bidraget til gjennomsnittsdosen kommer fra radon. Når man oppholder seg i et fly får man mer stråling fra atmosfæren enn ellers.
Under flyreiser får man mer stråling fra atmosfæren, tilsvarende noen dager med bakgrunnsstråling.
Medisinsk strålebruk:
I tillegg til naturlig bakgrunnsstråling bruker vi også stråling i medisinsk diagnostikk, som røntgen og CT. Stråledosene er små og tilpasses størrelse og alder, så barn får mindre stråling enn voksne. Vi sørger for at dosene er så lave som mulig uten å gå på bekostning av diagnostisk informasjon. MR og ultralyd innebærer ikke stråling.
Risiko ved bruk av stråling:
Helserisikoen ved stråling i helsevesenet er generelt liten. Om vi sammenligner noen vanlige undersøkelser med hvor mye bakgrunnsstråling vi mottar hver dag, får vi følgende:
- Røntgen lunger tilsvarer noen dager med naturlig bakgrunnsstråling
- Røntgen bekken tilsvarer ca. 2 uker med naturlig bakgrunnsstråling
- De fleste CT-undersøkelser tilsvarer et par måneder til 1 år med naturlig bakgrunnsstråling
- CT av urinveier tilsvarer ca. 2 år med naturlig bakgrunnsstråling
- Enkelte CT-undersøkelser for diagnostikk og kontroll av kreft tilsvarer ca. 2 år med naturlig bakgrunnsstråling
Tallene er hentet fra Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet
Berettigelse, nytte og risiko:
Et viktig prinsipp innen røntgen er berettigelse, som betyr at fordelen ved en røntgenundersøkelse må være større enn den potensielle risikoen. Vanligvis er risikoen ved røntgen liten, men ved hyppige undersøkelser, spesielt med CT, er det viktig å være bevisst på risikoen som følger med.